I går ringte min bonusdatter og sa hun hadde fanget en kattunge i fjøset der hun jobber. Hun visste at vi så etter kattunge og hun visste godt at den skulle være langhåret og grå/hvit spraglete. Ikke lett å få tak i, akkurat. Men den hun hadde funnet, var svart og hvit og KANSKJE langhåret. Og om vi ikke tok den, ville bonden "knerte" den. (Hun vet hvilke knapper hun skal trykke på, den frøkna) Dessuten var den pitte liten og hadde øyebetennelse. Ergo; mating i flere uker og dyrlegeregninger. Hun hadde tatt med seg dette lille droget hjem,men manglet melk til den. Så jeg lovet å kjøpe kattemelk og komme. Og her er den...
Liten og forkommen, med skikkelig betente øyne og ustødige ben. Men SÅ kosen og tillitsfull. Dermed var det gjort og nå bor den hos oss.
Hun (vi er ikke sikre på det,men...) fikk et svakt grønnsåpebad og litt mat. Og ble om mulig enda mer pjuskete. Så nå heter hun Pjuska. Og viser det seg at hun er en han, blir det Pjusken.
I natt har hun sovet ved siden av meg i senga. Tett inntil. Uten et pip. Og jeg er helt betatt.
Nå blir det en telefon til dyrlegen og så får vi se hva de sier om hennes tilstand.
Klem fra Meta
CARPE DIEM!
